Om skammelige kapitler i norsk pressehistorie

1. Tore Tønne-saken (2002)

Tore Tønne, tidligere helseminister, tok sitt eget liv etter massiv mediedekning om hans økonomiske forhold. Kritikken rettet seg mot intensiteten og tonen i pressens dekning, som ble sett på som uforholdsmessig belastende.

2. Avisa Nordlys og romfolk (2012)

Avisen trykket en kommentar som koblet romfolk til kriminalitet på generelt grunnlag. Teksten ble kritisert for å være generaliserende og stigmatiserende.

3. Glassjenta-saken (2015–2016)

Stavanger Aftenblads dekning av en ung jente i barnevernet ble kritisert for sensasjonspreget vinkling og utilstrekkelig beskyttelse av hennes privatliv.

4. Medienes rolle under 22. juli-terroren (2011)

Flere medier publiserte uverifiserte spekulasjoner om gjerningsmenn og motivasjon. Noen feilaktige rapporter pekte på islamistisk terror, noe som senere viste seg å være feil.

5. Vara-saken og nyhetspublisering om "tørkepapir i toalett" (2018–2019)

Pressen ble kritisert for detaljerte rapporter om små og usikre bevis som del av dekningen av justisminister Tor Mikkel Waras familie. Dette ble oppfattet som en overtramp.

6. Barnefordelingssaken i VG (1996)

VG publiserte en sak om en bitter barnefordelingssak, men ble kritisert for å ha tatt parti og eksponert barnets identitet på en måte som brøt med presseetikken.

7. Se og Hørs bruk av kredittkortopplysninger (2008)

Det ble avslørt at Se og Hør hadde brukt sensitive kredittkortopplysninger for å kartlegge kjendisers bevegelser. Saken avdekket grove brudd på privatlivets fred.

8. Dekningen av Sigrid-saken (2012)

Flere medier publiserte detaljer og spekulasjoner rundt Sigrid Giskegjerde Schjetnes forsvinning, noe som fikk kritikk for å være spekulativt og krenkende.

9. **Åsne Seierstads bok Bokhandleren i Kabul (2002)**

Selv om det var en bok og ikke en avis, har mediedekningen av kontroversene rundt den blitt kritisert for å ha utlevert enkeltpersoner uten deres samtykke, noe som skapte stor debatt om etikk.

10. NRK Brennpunkt og fosterforeldres identitet (2019)

I en dokumentar ble fosterforeldres identitet avslørt på en måte som skapte en stor debatt om balansen mellom offentlig interesse og hensynet til privatliv.

Disse sakene har alle blitt brukt som eksempler på overtramp i presseetikken. Mange av dem har ført til selvransakelse i mediebransjen og bidratt til viktige diskusjoner om pressens rolle og ansvar."

Om et kapittel ChatGPT ikke nevner:

Anders Cappelen skrev 14/12-16 (link):

"Vi har ingen norsk interesseorganisasjon for medieofre, men undertegnede har ført i pennen over 40 klager for dem til Pressens Faglige Utvalg (PFU), og hjulpet et par titalls andre klagere.

Min erfaring er at ingen mediehus i Norge er mer villig til å bryte presseetikken enn TV 2. De siste syv årene er TV 2 dømt over 20 ganger i PFU, og topper bruddstatistikken for første halvår i år. Målt etter mengden produsert journalistikk, gjør dette TV 2 til presseetisk versting.

TV 2 er også ansvarlig for det groveste pressejustismordet i Norge i nyere tid. I over 70 ekstremt hardtslående nyhetssaker publisert på lineært TV, nett-TV, betal-TV, nettavis og sosiale medier, forfulgte TV 2 i perioden 2012 – 2015 en av Europas fremste nevrokirurger og hjerneforskere, overlege Per Kristian Eide ved Rikshospitalet. Saken gir et godt bilde av [TV2s Jan Ove] Årsæther og TV 2s presseetiske nivå.

Dr. Eide er leder for et godkjent forskningsprosjekt for å forbedre et dårlig behandlingstilbud for den alvorlige hjernesykdommen voksenvannhode. Pasienter med denne sykdommen deltok i forskningen samtidig med at de var innlagt for å få en nødvendig og planlagt hjerneoperasjon.

TV 2 beskyldte Eide for å ha gjort inngrep utelukkende for forskning i hjernen til friske personer som bare skulle inn for en rutineundersøkelse, og utelot først at forskningen var godkjent. TV 2 påstod at Eide derved la en pasient i koma og ødela livet hans, påførte en annen alvorlige hjerneskader så han havnet i rullestol og aldri kom tilbake fra sykehjemmet, og antydet at en tredje pasient kanskje døde på grunn av sin deltagelse i forskningen. Ifølge TV 2 hadde Eide lurt dem med ved å si at risikoen var minimal.

I tilsynssaken som fulgte, frikjente Helsetilsynet Eide for disse beskyldningene. Deretter ble TV 2 felt i PFU for brudd på hele fire punkter i Vær Varsom-plakaten. Som Årsæther alltid gjør i klagesaker, benekter han fortsatt at TV 2 har gjort noe feil.

PFU har uttalt at presseetikkens kontradiksjonsregel ”ikke er en pliktøvelse på slutten av arbeidet, men en del av sakens opplysning før man bestemmer seg for vinkling”. Årsæther lot sine journalister arbeide med ”hjerneforskningsskandalen” i et halvt år før første publisering. TV 2 ventet til ettermiddagen dagen før første publisering med å kontakte Eide, som da var på fottur i fjellet.

I løpet av de neste to dagene publiserte TV 2 hele 22 nyhetssaker om et meget komplekst forskningsprosjekt uten å ha kvalitetssikret fakta med noen som hadde førstehånds kunnskap om forskningen."

22/8-18 skrev Anders Cappelen (link):

"Nyhetsredaktør Karianne Solbrække [i TV2] gir i medier24 den 17. august en oppsiktsvekkende rosenrød beskrivelse av TV 2s forhold til sannheten.

Solbrække skriver at ”Løgn er å si noe man vet ikke er sant. Det gjør ikke TV 2. (…) Journalister har ingen interesse av å fortelle noe som ikke er sant.”

For alle som følger PFUs avgjørelser i klager på norske medier, er det åpenbart at dette ikke er sant. Et stort antall klagesaker der medier felles for brudd på god presseskikk, handler nettopp om at journalister har gitt en uriktig eller usann fremstilling av faktum. Dette gjelder ikke minst i saker der PFU har felt TV 2.

TV 2s angrep på en av Norges fremste nevrokirurger, professor og overlege Per Kristian Eide ved Rikshospitalet, byr på en lang rekke eksempler på TV 2s journalistiske løgnaktighet.

De over 70 nyhetssakene TV 2 publiserte om Eide og et forskningsprosjektet han leder, er det kanskje voldsomste medieangrepet på en enkeltperson i nyere tid. TV 2 fremstilte forskningen som nazi-forskning, og Eide ble i leserkommentarer (som fortsatt publiseres av TV 2) sammenlignet med nazi-legen Josef Mengele.

I en over fem år gammel artikkel i TV 2s nettavis beskyldes fortsatt Eide for å ha ”tatt hjerneprøver uten at pasientene visste om det”. Var dette sant, ville han blitt fratatt legelisensen, straffeforfulgt og høyst sannsynlig fengslet.

Ifølge TV 2 var det advokat Geir Lippestad som sa at det var tatt hjerneprøver uten at pasientene visste om det. Men i tv-intervjuet som nettartikkelen var basert på, sa aldri Lippestad noe slikt.

Hva verre er, er at TV 2s journalister visste at påstanden var usann. Det er dokumentert at TV 2 visste at samtlige deltagere i det aktuelle forskningsprosjektet hadde samtykket skriftlig, og undertegnet på at de hadde mottatt skriftlig informasjon der det fremgikk at det skulle tas hjerneprøver av dem samtidig med at de skulle ha en planlagt og nødvendig hjerneoperasjon (i samme operasjonssår).

Men dette fortalte ikke TV 2 publikum. For ikke å redusere artikkelens sjokkeffekt, unnlot TV 2 også å fortelle at forskningen var godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), at deltagerne hadde alvorlig hjernesykdom, og at målet med forskningen var å forbedre et dårlig og farlig behandlingstilbud til den aktuelle pasientgruppen. TV 2 var beviselig kjent med alt dette.

Helsetilsynet gransket forskningen i to år, og TV 2 dekket konklusjonen i februar 2015. Helsetilsynet skriver bl.a. følgende:

”I forbindelse med forskningsprosjektet har Statens helsetilsyn innhentet de skriftlige samtykkene fra 112 pasienter avgitt i tidsperioden 21. januar 2010 – 29. oktober 2012, gjennom signerte samtykkeskjemaer.”

Likevel fortsetter TV 2 å publisere den påviselig gale og svært injurierende påstanden om at Eide tok hjerneprøver av pasienter uten at de visste om det.

[....]

TV 2 har gjentatte ganger blitt gjort oppmerksom på den grovt feilaktige påstanden om at Eide tok hjerneprøver av pasienter uten at de visste om det, både i PFU-klager, innlegg i Dagsavisen, og senest i Oslo tingrett der TV 2 ble dømt for angrepet på Eide. Men TV 2 nekter fortsatt å rette.

20. august i år omtaler VG banebrytende norsk hjerneforskningsom Eide står bak, og som er en forlengelse av forskningsprosjektet TV 2 angrep. Gjennom hele TV 2s kampanje mot Eide, insisterte TV 2 på at forskningen ikke hadde noen nytteverdi for pasientene, det var ”kun for forskning”.

”Journalister har ingen interesse av å fortelle noe som ikke er sant,” skriver Karianne Solbrække. Hvilken interesse hadde TV 2-journalistene av å fremstille det de kalte ”hjerneforskningsskandalen” som århundrets største forskningsskandale? De skulle være med i Skup-konkurransen. Det ble verken pris eller diplom, men de fikk 52 PFU-klager og et injuriesøksmål."

29/5-20 skrev NTB (link): "Eide vant første runde i erstatningssaken mot TV 2 i 2017, men tapte i ankesaken i Borgarting lagmannsrett i 2019. Han fikk ikke føre saken i Høyesterett."

Vår kommentar:

TV2 sitt angrep på "en av Norges fremste nevrokirurger, professor og overlege Per Kristian Eide ved Rikshospitalet" er mye hardere enn angrepene i vårt handlingsmønster. Som Cappelen skrev: "Var dette sant, ville han [Eide] blitt fratatt legelisensen, straffeforfulgt og høyst sannsynlig fengslet." Vi tror gjerne at Eide-saken er et mer skammelig kapittel i norsk pressehistorie enn vårt handlingsmønster. Men om det er slik, er uklart: For det første tapte Eide som nevnt i Borgarting lagmannsrett, vi vet intet om dette. For det andre:

Eide-saken gjaldt en sak. Vårt handlingsmønster omfatter flere saker, flere anklagede personer, og ikke bare aviser/media men også PFU.
Cappelens beskrivelse indikerer at Skup-konkurransen (og selvfølgelig antall seere) var et viktig motiv for TV2. Vårt handlingsmønster har et politisk motiv som i og for seg er mer skammelig, siden det gjør personangrep vha. løgn/lureri til ikke bare en journalistisk metode, men også en politisk metode (jfr. (8a) i link): Handlingsmønsteret er personangrep mot venstreorienterte som er analoge til McCarthyismen (link) i USA: McCarthy (Aftenposten) beskyldte på en uetterrettelig måte venstreorienterte for å være kommunister (uetterrettelige).

Søk i denne bloggen

Desember 2023